Balance Oil AquaX

Zinzino AquaXBalance Oil AquaX tar omega-3 til et nytt nivå ved å gjøre oljen vannløselig. Bismaken og den oljete følelsen som følger inntak av vanlig fiskeolje er blir borte og tilbake er en forfriskende drikk som gir deg ditt daglige behov av omega-3.

Balance Oil AquaX røres ut i vann, melk, juice eller annen drikk. Den unike emulgatoren Aquacelle sørger for at EPA, DHA og andre fettsyrer blir vannløselige. Dermed blir de uten ubehaglig smak, og de fordøyes fort i magen.

Dokumenterte påstander

Det er godt dokumentert at daglig inntak av Omega-3 er bra for helse og almenntistand. I følge EU-regulativer er det lov å hevde at omega-3 gir:

  • Optimal hjernefunksjon
  • Bra for hjertet
  • Støtter immunforsvaret

Zinzinos balanseoljer er utvunnet av villfisk fra havet. Oljen er produsert på Island, og tappet på flasker ved Zinzinos fabrikker under høyeste kvalitetskontroll.

Balanseoljen inneholder også ekstra-jomfru-olivenolje, for å tilføre omega-9 antioksidanter. Slik holdes omega-3 fettsyrene seg ferske både i flasken og i kroppen, helt inn til cellene dine.

Zinzino test

Zinzino har nå utført over 140.000 bloddråpetester i hele verden, og har godt grunnlag for å forske på fettsyrers betydning for kroppen. Resultatene er overbevisende.

I Europa har befolkningen i snitt en ubalanse på hele 12:1 til fordel for den betennelsesskapende omega-6.
Uansett utgangspunkt, så får mer enn 95% av de som følger anbefalt bruk av Zinzino balanseolje gjenopprettet sin naturlige 3:1 balanse mellom omega-6 og omega-3 i løpet av 120 dager.

Tran for alle ganer

Vanlige marine oljer som tran, selolje og krillolje kan har en ubehagelig lukt, smak og følelse i munnen. I mange tilfeller kommer dette av at oljen som ble brukt er harsk. Zinzino bruker kun friske oljer og har en mild smak, men likevel er det mange som har motvilje mot å ta oljen.

Fiskeolje fordøyes langsomt, og noen har derfor lavere opptak enn optimalt. Ved å bruke emulgatoren Aquacelle blir oljen høyabsorberbar, og tas opp like fort i din fordøyelse som den blander seg ut i et glass vann.

Zinzino Balance Oil AquaX tas hver dag en gang om dagen. Rist flasken godt før bruk. Røre en dose godt ut i et glass vann, og nyt den friske smaken. Ingen i familien har lenger noen unnskyldning til å ikke ta omega-3!

Anbefalt dose er 0,15 ml per kilo kroppsvekt, det vil si at veier du 50 kg, skal du ta 7,5 ml daglig. Veier du 80 kg er anbefalt dose 12 ml. Bruk måleskje. Og husk at kosttilskudd ikke er noen erstatning for et sunt og variert kosthold.

Innhold

INGREDIENTS: Fish oil (anchovy, mackerel, sardine), cold pressed extra virgin olive oil, emulsifiers* (polyglycerol esters of fatty acids, lecithin, oat oil, olive oil, citrus oil), mixed tocopherols (to preserve freshness), lemon flavor, vitamin D3 (cholecalciferol).

NUTRITION VALUE pr 7,5 ml 12 ml Fishoil 4575 mg 7320 mg Omega-3 1549 mg 2478 mg of which: C20:5 (EPA) 802 mg 1283 mg of which: C22:6 (DHA) 427 mg 683 mg Oleic acid (omega-9) 1918 mg 3069 mg Vitamin D3 (125 % of RDA) 6,3 ug (200 % of RDA) 10 ug *) % recommended daily allowance (RDA) Directive 90/496/EEC

Fransk dokumentar om oppdrettsfisk

I følge radiokanalen France.Info gikk salget av norsk oppdrettslaks ned hele 20% etter at denne filmen ble vist. Hvis du lurer på om det er etisk forsvarlig å spise norsk oppdrettslaks, så kan denne dokumentaren fra fransk TV gi deg avgjørende argumenter.

Leder av Norges Miljøvernforbund Kurt Oddekalv  kaller det en stor seier, og tar man en titt på informasjonen som finnes under Levende Hav på NMFs nettside er det lett å forstå hva han mener med det. Om hans medvirkning i filmen sier Oddekalv til BT: “Budskapet mitt var at oppdrettslaks ikke er mat for mennesker.”

Jérôme Ruzzin som er forsker innen miljøtoksikologi ved Institutt for biologi i Bergen har i flere år undersøkt miljøgifter i oppdrettslaks og han gir i filmen klart uttrykk for sitt syn. -Jeg har ikke spist oppdrettslaks etter at jeg begynte å forske på dette, sier han.

Er fisk sundt? from Fishhead on Vimeo.

Denne artikkelen omhandler bruk av omega-3 tilskudd i behandling av betennelsestilstander som revmatisme og gikt.

Kilde: Lipids. 2003 Apr;38(4):343-52.

N-3 polyunsaturated fatty acids and inflammation: from molecular biology to the clinic.

Forfatter: Calder PC1.

Abstract

The immune system is involved in host defense against infectious agents, tumor cells, and environmental insults. Inflammation is an important component of the early immunologic response. Inappropriate or dysfunctional immune responses underlie acute and chronic inflammatory diseases.

The n-6 PUFA arachidonic acid (AA) is the precursor of prostaglandins, leukotrienes, and related compounds that have important roles in inflammation and in the regulation of immunity. Feeding fish oil results in partial replacement of AA in cell membranes by EPA. This leads to decreased production of AA-derived mediators, through several mechanisms, including decreased availability of AA, competition for cyclooxygenase (COX) and lipoxygenase (LOX) enzymes, and decreased expression of COX-2 and 5-LOX. This alone is a potentially beneficial anti-inflammatory effect of n-3 FA.

However, n-3 FA have a number of other effects that might occur downstream of altered eicosanoid production or might be independent of this effect. For example, dietary fish oil results in suppressed production of proinflammatory cytokines and can modulate adhesion molecule expression. These effects occur at the level of altered gene expression. Fish oil feeding has been shown to ameliorate the symptoms of some animal models of autoimmune disease and to protect against the effects of endotoxin.

Clinical studies have reported that oral fish oil supplementation has beneficial effects in rheumatoid arthritis and among some asthmatics, supporting the idea that the n-3 FA in fish oil are anti-inflammatory. There are indications that the inclusion of fish oil in enteral and parenteral formulae is beneficial to patients.

PMID:
12848278
[PubMed – indexed for MEDLINE]
Her er en studie fra European Journal of Clinical Nutrition som viser at tilskudd av omega-3 kan forbedre symptomer på mani og depresjon hos barn og unge, og på bipolar lidelse hos voksne. Egenrapportering viste forbedring både ifølge barn og deres foreldre.
Eur J Clin Nutr. 2009 Aug;63(8):1037-40. doi: 10.1038/ejcn.2008.81. Epub 2009 Jan 21.

Reduced mania and depression in juvenile bipolar disorder associated with long-chain omega-3 polyunsaturated fatty acid supplementation.

Abstract

Long-chain omega-3 polyunsaturated fatty acid (LCn-3PUFA) supplementation may improve symptoms of depression in children and bipolar disorder (BD) in adults.

No studies have examined the effectiveness of LCn-3PUFA supplementation in the treatment of mania and depression in juvenile BD (JBD) when given as an adjunct to standard pharmacological treatment. Eighteen children and adolescents with JBD received supplements containing 360 mg per day eicosapentaenoic acid (EPA) and 1560 mg per day docosahexaenoic acid (DHA) for 6 weeks in an open-label study. Intake and fasting red blood cell (RBC) LCn-3PUFA, mania, depression and global function were assessed before and after supplementation. RBC EPA and DHA were significantly higher following supplementation.

Clinician ratings of mania and depression were significantly lower and global functioning significantly higher after supplementation. Parent ratings of internalizing and externalizing behaviours were also significantly lower following supplementation. A larger randomized controlled trial appears warranted in this participant population.

PMID:
19156158
[PubMed – indexed for MEDLINE]

Denne metastudien fra Journal of Clinical Psychiatry konkluderer med at det finnes sterke bevis på at inntak av omega-3 lindrer symptomer på bipolar lidelse.

Kilde:  J Clin Psychiatry. 2012 Jan;73(1):81-6. doi: 10.4088/JCP.10r06710. Epub 2011 Aug 9.

Omega-3 for bipolar disorder: meta-analyses of use in mania and bipolar depression.

ABSTRACT:

The meta-analytic findings provide strong evidence that bipolar depressive symptoms may be improved by adjunctive use of omega-3. The evidence, however, does not support its adjunctive use in attenuating mania.

OBJECTIVE:

Studies using augmentation of pharmacotherapies with omega-3 in bipolar disorder have been conducted; however, to date a specific meta-analysis in this area has not been published. Thus, we present the significant findings from meta-analyses of omega-3 in the treatment of bipolar depression and bipolar mania.

DATA SOURCES:

PubMed, CINAHL, Web of Science, and Cochrane Library databases were searched for clinical trials up to September 1, 2010, using the search terms bipolar disorder OR bipolar depression OR bipolar mania OR mania OR hypomania OR cyclothymia with the search terms omega 3 OR essential fatty acids OR polyunsaturated fatty acids OR DHA OR EPA OR fish oil OR flax oil. Clinical trial registries and gray literature (published or unpublished data not readily accessible via main databases) were also searched.

DATA SELECTION:

The analysis included randomized controlled studies 4 weeks or longer, with a sample size > 10, written in English, using omega-3 for diagnosed bipolar depression or mania. No criteria were set for age, gender, or ethnicity.

DATA EXTRACTION:

A random-effects model was used. The model analyzed the standard mean difference between treatment and placebo between baseline and endpoint, combining the effect size (Hedges g) data. Funnel plot and heterogeneity analyses (I²) were also performed.

DATA SYNTHESIS:

The findings of 5 pooled datasets (n = 291) on the outcome of bipolar depression revealed a significant effect in favor of omega-3 (P = .029), with a moderate effect size of 0.34. On the outcome of mania, 5 pooled datasets (n = 291) revealed a nonsignificant effect in favor of omega-3 (P = .099), with an effect size of 0.20. Minor heterogeneity between studies on the outcome of bipolar depression was found (I² = 30%; P = .213), which was not present on the outcome of bipolar mania (I² = 0%; P = .98). Funnel plot symmetry suggested no significant likelihood of publication bias. Meta-regression analysis between sample size and effect size, however, revealed that studies with smaller sample sizes had larger effect sizes (P = .05).

CONCLUSIONS:

The meta-analytic findings provide strong evidence that bipolar depressive symptoms may be improved by adjunctive use of omega-3. The evidence, however, does not support its adjunctive use in attenuating mania.

© Copyright 2012 Physicians Postgraduate Press, Inc.

PMID:
21903025
[PubMed – indexed for MEDLINE]

Steinalderdiett, lavkarbodiett, Atkins-diett, alle disse kostholdsregimene baserer seg på at mennesket en gang hadde et «naturlig» kosthold, og at dette kostholdet er sunnere for oss en dagens matvaner. Dagens mat har naturligvis gått en mye lenger vei fra kilde til mage enn noen gang før, og vårt kosthold har utvilsomt endret seg. Spørsmålet blir; hvor langt tilbake i historien skal man gå?

steinalderredskaperSteinalderen regnes fra de første funn av steinverktøy for ca 2,6 millioner år siden til jordbruket overtok for rundt 8-10000 år siden (ifølge artikkelen Paleolithic i Wikipedia). Perioden varierer naturlig mye fra verdensdel til verdensdel og fra sted til sted, og var senere mot nord.

Hvis historien har vist noe, så er det at mennesket er det mest tilpasningsdyktige dyret på jorden, og det gjelder også næringsgrunnlag. Men det er en hake. Evolusjonen har kun ett mål, og det er at flest mulig formerer seg. Det å overleve som art betyr ikke nødvendigvis at individene lever lang og sunne liv. Darwins teorier omhandler ikke grad av kos.

Vi er annt til å tenke at evolusjon tar millioner av år, men det er også eksempler på at egenskaper kan utvikle seg over tidsrom regnet i tusenår eller hundreår. Slik er det for eksempel med toleranse for kumelk og for hvete. Disse må nødvendigvis ha oppstått etter jordbrukets fremvekst.

Det er vanskelig å kåre den største revolusjonen i menneskets kosthold, ild, steinredskap eller jordbruk. Ilden er det umulig å tidfeste; alt som kan brenne vil også råtne og forsvinne i det eldste arkeologiske materialet. Steinredskap er lettere daterbart, og vi har altså brukt dem i nærmere 2 og en halv millioner år. Her i Nord-Europa har vi dyrket jorden i kanskje et par tusen år.

Kniver og økser av stein gjorde oss i stand til å ta livet av, og partere, større byttedyr. Ilden tillot oss å konvertere proteinene i kjøtt, fett, grønnsaker og røtter til mer fordøyelig energi. For ikke å glemme at det gjorde maten myk nok til å tygge med våre små og butte tenner. Dermed kunne vi overleve i geografiske områder vi ikke tidligere hadde funnet noe spiselig.

På en måte var fett- og kjøttrevolusjonen en parallell til oljerevolusjonen. Vi fikk plutselig en energiform som kunne lagres og transporteres, og som ga et stort energioverskudd. Dette energioverskuddet var muligens det som skulle til for å utvikle våre abnormt store hjerner, selv om årsakssammenhengen her ikke er dokumentert. Energioverskuddet førte også til en befolkningseksplosjon. Om kjøttøksa og grillen slik sett har vært et gode eller et onde for jorda vår kan debatteres et annet sted.

Steindalderdietten og dets like baserer seg altså på hva mennesker spiste i steinalderen, og antar at vår fordøyelse tilpasset seg dette kostholdet i løpet av et par millioner år. Men hva om evolusjonen som sedvanlig har brukt mye lenger tid? Hva var vi tilpasset å spise før steinalderen?

Her er det sentrale spørsmålet: Hvor langt tilbake skal vi går for å definere et «naturlig» kosthold? Hvis de par millionene år som har gått siden ild- og steinøksevolusjonen er for kort til en tilpasning, hva spiste vi så før det?

dressed chimp in banana shopMenneskeartens opprinnelse er rimelig godt klarlagt, og det er faktisk god vitenskap å si at vi stammer fra apene. Norgesvennen Ida er visstnok en av de eldste primatene vi kan kalle for-moder, og hun levde for 47 millioner år siden. Fra henne og frem til dagens sjimpanser, som er den apen som er nærmest beslektet med mennesket, har primatenes kosthold vært ganske ensartet, nemlig FRUKT. Ja, det finnes unntak. Mange aper spiser en liten andel innsekter. Og sjimpanser spiser noe kjøtt fra smådyr de fanger eller fra hverandres unger. Men andelen av aper som spiser kjøtt er minimal, og andelen kjøtt i kosten til disse apene er minimal.

Hvordan er så apenes fordøyelse tilpasset kostholdet? Fordøyelsessystemet omfatter et hulrom som går fra oris til anus, altså fra munn til rumpe. (Ja, de er forbundet, og ja, det går et hull tvers gjennom deg!)

Fordøyelsesprosessen utfører noe nesten magisk i det den omgjør én livsform til energi for en annen. Prosessen er nesten ufattelig kompleks, og vi har til gode å klare å skape en kunstig fordøyelsesmaskin. (Om vi klarer det, kanskje vi kan virkelig kjøre en bil med «en tiger på tanken», en vittig referanse for de over 50).

Og mens vi snakker om tigre og andre rovdyr: Karnivorer, eller kjøttetere, har en kort tarm og glatt mage, med et surt og ugjestfritt miljø som raskt kan bryte ned muskelvev til aminosyrer. Herbivorer, eller planteetere derimot, har en mage dekket av tynne hårlignende utvekster, og en tarmflora av bakterier som bryter ned cellulose. En kumage inneholder nærmest en gjærsats av bakterier som produserer fettsyrer kua kan lagre som fett. Andre arter har knapt mage, og gjæringen finner sted i tykktarmen. Fordøyelsen er like variert som skaperverket.

Menneskets fordøyelsessystem er ikke spesielt bemerkelsesverdig i dette perspektivet. Det later ikke til at menneskeapene, eller hominidene, har utviklet noe særegent, for vår mage og tarm ligner stort sett på tarmen til sjimpanser, orangutanger og andre aper. Magene våre bryter ned protein, den lange tynntarmen absorberer sukkerarter, og tykktarmen gjærer og forrråtner det som er igjen.

Vår tynntarm er forholdsvis noe kortere i forhold til hele fordøyelsen enn de andre apenes, ca 25% for mennesket og 46% for sjimpanser. Det kan tyde på at vi har mindre evne enn de andre til å fordøye cellulose fra planter.

Vi ser altså at primater primært lever av frukt, nøtter, blader, innsekter samt nå og da en slenger av en fugl eller firfisle, og at fordøyelsessystemet er noenlunde tilpasset dette. Slik har det vært i 30-50 millioner år.

Vi mennesker har et unikt immunsystem, unike hender og tomler, unik hjerne, men fordøyelsen vår er lite spesialisert og kjedelige lik andre apers. Denne mangelen på spesialisering kan forklare nettopp at vi kan være så fleksible i valg av matsorter.

Noen av oss har utvilsomt utviklet en mage som tåler laktose, mens andre får diaré av kumelk. Det kommer an på hvor dine forfedre bodde i de siste tusen år. Kanskje vi også har utviklet oss til å tåle kjøtt bedre enn før. Det betyr derimot IKKE at kjøtt og melk er SUNT, eller enda mindre at det er NØDVENDIG for et langt og lykkelig liv.

Dersom vi gjorde en rask tilvenning til kjøtt i steinalderen kan det jo like godt hende at dette ble reversert i løpet av en jordbruksalder der vi primært levde av bakt og gjæret korn (brød og øl).

Vi må også huske at vår fordøyelse ikke bare er et resultat av adaptasjoner i våre egne gener, men også i utvikling av mikrobene som finnes i magen vår. Selv om bakteriene i kroppen din bare utgjør et par liter i volum, er det ifølge Scientific American et større antall bakterier i deg enn det er celler i kroppen.

Det er kanskje ikke noe klart svar på hva som er vår «naturlige» diett. Evolusjonen gjør det beste ut av tilgjengelige ressurser. Skaperverket endrer seg hele tiden, og vi ser aldri evige, optimale eller ideelle løsninger. Naturens jobb har vært å prøve å drepe oss, og vår jobb har vært å overleve av det vi fant, enten det var kjøtt, larver, salat eller frukt.

Jeg har nå valgt å baserer kosten min primært på frukt. Det er en spennde overgang som ikke alltid er lett. Hemmeligheten kan jeg avsløre: Jukse ofte og uten dårlig samvittighet; men allikevel nærmer seg målet.

Følg også mine kommende artikler: «Kan jeg overleve på bare frukt? -Nei, for det har mamma sagt» Og «Er du veganer eller babymorder? -Du kan bare velge én».

Artikkelen er inspirert av Human Ancestors Were Nearly All Vegetarians, en gjesteblogg hos Scientific American i 2012, skrevet av Rob Dunn.

 

 

 

Jeg trodde lenge at kristendommen var noe nytt da den oppsto i de første århundrer av vår tidsregning. Kristendommens utbredelse, bibelens autoritet blant så mange, og religionens status som statsreligion skulle tyde på det.

Jeg tenkte vår religion hadde en dypere kulturell og historisk verdi fordi budskapet var unik for kristendommen. Men da jeg  så denne videoen skjønte jeg hvor feil jeg har tatt.

Her går forfatteren gjennom de vanlige kristne symbolene og viser en-for-en hvordan de er lånt, annektert og stjålet fra tidligere, såkalt hedenske religioner. Kors, jomfrufødsel, 12 disipler, tre dager i dødriket, alt er hentet fra tidligere og samtidige religioner rundt middelhavet og særlig Egypt. Kristendommen er så full av hedenskap at det er vanskelig å kalle den unik.

Jeg ble enda mer forundret når jeg forsto den felles opprinnelsen til alle disse religiøse symbolene. Opprinnelsen er svært vitenskaplig. Det handler om at folk for flere tusen år siden kjente til ganske avansert astronomi, og så lagde enkle symboler, myter og eventyr for å ivareta og videreføre denne kunnskapen.

Denne vitenskapen har vi historieløst degradert til å handle om en moralens vokter i himmelen.

Her er et 11 minutter langt utdrag av filmen Zeitgeist fra 2007.

Hva betyr forholdet mellom omega-3 og omega-6 fettsyrer i kroppen?

Både omega-3 og omega-6 er viktig for sunn utvikling og vekst. I 3-4 hundretusen år levde steinaldermennesket av sanking og fangst. Vi tenker på dem som jegere, men det er sannsynlig at hovedkilden for fett var marine arter, som fisk og skjell. I denne lange periode fikk vi i oss omtrent like mye omega-3 som omega-6, det vil si et forhold på 1:1. Vår metabolisme har sannsynligvis gjort noen tilpasninger til et slikt kosthold.

Men det vestlige kostholdet har endret seg etter at vi begynte å dyrke korn for ca 8-10.000 år siden, og kostholdet har endret seg vesentlig bare de siste 100, 50 og 10 årene. Vi spiser stadig mer kjøtt, og stadig mer fabrikklaget mat. Det har ført til at vegetabilske omega-6 fettsyrer er drastisk overrepresentert forhold til omega-3 fettsyrer. 

omega-3 balanseI dag ser vi et forholdstall mellom omega-6 og omega-3 fettsyrer i det vestlige kostholdet på mellom 10:1 og 20:1. Det betyr at mange får i seg inntil 20 ganger så mye omega-6 fettsyrer som omega-3 fettsyrer!

Statens ernæringsråd anbefaler at maks forholdstall er 5:1. Japan anbefaler maks 2:1. I steinalderen var det altså ca 1:1.

I dag lever kroppen vår i et ernæringsmiljø som er svært forskjellig fra det ernæringsmiljøet den levde i for flere hundre år siden. I tillegg til et endret forhold mellom omega-6 og omega-3 fettsyrer, spiser det moderne mennesket mer fett totalt sett, spesielt mettet fett.

Helseeffekt av mer omega-3?

Forskning viser at det høye forholdstallet mellom omega-6 og omega-3 fettsyrer sammenfaller med en rekke negative helseeffekter, blant annet økt risiko for hjerte- og karsykdommer, kreft og betennelsestilstander. Kort sagt alle livsstilssykdommene. En del forskning ser ut til å vise at hvis man bedrer balansen mellom omega-6 og omega-3 fettsyrer, enten ved et større inntak av marine omega-3 fettsyrer og eller mindre inntak av omega-6, kan det oppstå en målbar helseeffekt. Det kan høres ut i media som at det er kontroversielt, men både den norske stat og EU har altså klare anbefalinger på å unngå for stor andel av omega-6.

Hvorfor er det så mye omega-6 i maten vår?

Tilgangen på kornprodukter, soya og andre planteråvarer med mye omega-6 fettsyrer tiltar. Disse brukes ikke bare i råvarer for vår mat, men i stor grad som mat til våre dyr. Dette har ført til at innholdet av omega-6 fettsyrer er økt i mange typer mat, som kjøtt, egg og melkeprodukter. Når vi mater laks med soya, som vi gjør i stor grad i oppdrett, går omega-3 innholdet i fisken ned. Samtidig ser vi i Norge en stadig økende trend i økt inntak av kjøtt, samtidig som inntaket av fisk og annen sjømat ikke har økt vesentlig. Enkelte befolkningsgrupper, som barn, unge og gravide*, spiser nesten ikke fisk i det hele tatt.

*Staten anbefaler gravide å spise mindre fisk, fordi fisken inneholder relativt store mengder gift og tungmetaller.

I oktober 2014 lanserte Zinzino et helt nytt produkt,  Zinzino BalanceXtender. BalanceXtender er utviklet spesielt for Zinzino av Dr. Paul Clayton. Det er et kosttilskudd i pilleform som kompletterer den beskyttelsen du får ved å komme i balanse med Zinzino Balance Oil.Zinzino-BalanceXtender-NO-new

Kromosomene våre har en tupp i hver side som kalles telometere. Disse slites ned i bruk, og når de er slitt bort, dør cellen. Når nok celler har nedslitte telometere, dør vi. Forskere har funnet frem til 20 næringsstoffer som beskytter telometerne, og 19 av disse er å finne i BalanceXtender. Hva tror du den tyvende er? Omega-3, som du allerede finner i Balance Oil.

Du kan bestille Zinzino produkter ved å kontakte meg direkte.

Ingredienser: Beta-cyclodekstrin (Fyllmiddel),  Mikrokrystallinsk cellulose (Fyllmiddel), Olivenbladekstrakt (Olea Europaea Folia), Magnesiumhydroksid, Tang (Ascophyllum Nodosum), Betaglukaner fra Saccharomyces Cerevisiae, Olivenekstrakt (Olea Europea), Mikroalge ekstrakt (Dunaliella Salina ekstrakt), Cakendula Ocinalis, Gurkemeieekstrakt (curcuma longa), Askorbinsyre, Blandede tokoferoler, Eplekonsentrat (Malus domestica), Grønn te-ekstrakt (Camellia Sinensis), Silisiumdioksid (Antiklumpemiddel), Sinkbisglysinat, Trikalsiumfosfat (Antiklumpemiddel), Jernsulfat, Magnesiumsalter av fettsyrer (Antiklumpemiddel), Tomatekstrakt (Solanum Lycopersicum), Blandede tokotrienoler, Menakinon, Niacinamide, Ubiquinone, Kalcium d-pantotenat, Mangan bisglysinat, Kopper bisglysinat, Kalsiferol, Pyridoksinhydroklorid, Riboavin, Thiaminhydroklorid, Cyanokobalamin,

Kromklorid, Fyllokinon, Natriumselenit, Folsyre, Kaliumjodid, Biotin, Natrium molybden.

Innholdsfortegnelse_Zinzino-Xtender-NO

 

 

Omega-3-fettsyrer er en familie av flerumettede fettsyrer med én dobbeltbinding på tredje karbonatom. Mennesker og dyr har flere typer fettsyrer i kroppen. De er forløpere til signalstoffer, og byggesteiner for ulike strukturer. Omega-3 er en såkalt essensiell fettsyre, det vil si at kroppen ikke kan produsere den selv, men trenger tilskudd fra kosten.

omega-3-fettsyrer-for-bedre-balanseMarine omega-3 fettsyrer fra sjømat er lange, flerumettede fettsyrer, og de skiller seg fra den kortere omega-3 fettsyren fra planter. Marine omega-3 fettsyrene har vitenskapelig dokumenterte, positive helseeffekter, særlig knyttet til beskyttelse mot hjerte- og karsykdom.

Omega-3 og omega-6 fettsyrer er forløpere til signalstoffer (eikosanoider) som igjen påvirker en rekke andre funksjoner i kroppen. Omega-3 fettsyrene inngår i cellemembranen, og påvirker de strukturelle og funksjonelle oppgavene til cellene i kroppen. Omega-3 fettsyrer har en blodfortynnende effekt, som er gunstig for mennesker med hjerte-karsykdommer. De er viktige for hud, syn, hjerne, muskler og ledd.

Mettede og umettede fettsyrer

Hos mettede fettsyrer er karbonatomene i molekylet er bundet sammen med enkeltbindinger; inneholder ikke dobbeltbindinger.

Hos enumettede fettsyrer er to av karbonatomene er bundet sammen med en dobbeltbinding.

Flerumettede fettsyrer inneholder to eller flere dobbeltbindinger

Balansen mellom mettede, enumettede og flerumettede fettsyrer avgjør blant annet hvor viskost (lettflytende) fettet er ved gitt temperaturer. For eksempel består stearinlys hovedsakelig av stearinsyre, som er en mettet fettsyre, og stearinlys har fast form (ikke flytendende i det hele tatt) i romtemperatur. Mens olivenolje, som i stor grad består av enumettet fett, er flytende i både romtemperatur og i kjøleskapet.

«Vi blir hva vi spiser»

Sammensetningen av cellemembranen og de andre ulike strukturene i alle cellene våre gjenspeiler hvilke typer fett vi spiser. Undersøkelser av det norske kostholdet viser at det inneholder for mye fett totalt sett, og spesielt for mye mettet fett.

Flerumettede fettsyrer er nødvendige for kroppen, og de vi ikke kan lage selv må vi få tilført gjennom maten. Fisk og annen sjømat er en god kilde til de langkjedete flerumettede marine omega-3 fettsyrene EPA (eikosapentaensyre), DHA (dokosaheksaensyre) og DPA (dokosapentaensyre).

Les mer om forholdet mellom omega-6 og omega-3 fettsyrer her

Wiki: http://no.wikipedia.org/wiki/Omega-3-fettsyre